Det er ikke tilfeldig at Rondane ble Norges første nasjonalpark. Villreinen i dette området tilhører den første og opprinelige stammen, som vandret inn i området like etter siste istid. Denne stammen er ikke oppblandet med tamrein, slik som er tilfellet i mange andre fjellområder her til lands. Det var mye på bakgrunn av dette at Rondane nasjonalpark ble opprettet i 1962, for gi disse dyrene et bevarende livsmiljø for fremtiden. Selvfølgelig var også intensjonen å bevare et mye brukt fjellområde for rekerasjon og friluftsliv.

Høsten kommer med farger og hvite topper.

Fjelloppsynsmann Nordman Heikøtter regnes for de aller fleste som nasjonalparkens far. I 1957 kom han med et krav om vern av Rondane, et område som stod hans hjerte svært nært. Etter en lang rekke utredninger og komitéarbeide ble nasjonalparken en realitet 5 år senere. Den gang, og nå i ettertid, er det nok mange som er glade for det engasjement og pågangsmot han viste i denne saken han brant så for.

Reinrose, kanskje den vakreste av alle blomster i fjellheimen.

Ula heter elven som har sitt utspring fra Rondvatnet. Gjennom et naturskjønt område, kaster den seg inn i dype daler og bratte stup i sin ferd ned mot dalen og Gudbrandsdalslågen.  I sin ferd danner den noen flotte fossefall og ville stryk, som man absolutt bør få med seg, før man tar veien videre innover i nasjonalparken. De mest kjente fossene er Brudesløret og Ulfossen. Jeg har da selvfølgelig ikke glemt Vesleulfossen, som ligger i Vesleula. Dette er Opplands høyeste foss med et fall på mellom 200 og 300 meter. Allerede helt inntil E6 på Selsverket kan du beskue den vakre Ula. Her går en sti tett inntil elva, og jeg kan love deg en mektig opplevelse i form av fosser og dype jettegryter.

Ula går som en tråd gjennom hele Rondane, stille, brusende og i spektakulære fossefall.

Fiskemulighetene er mange i Rondane. Ofte kan små avsidesliggende tjern være like artig å besøke som de større vannene. Fiske i småbekker og elver, kan også gi flotte fangster. Jeg selv har opplevd å ta ørret på over kiloen nettopp på denne måten. I Rondane er det ørret og røye som regjerer i vann, bekker og elver. Mark og flue er de tingene som jeg har best erfaring med, i og med at jeg ikke er noen garnfisker. På Ranglartjønn kan du også fiske abbor. Dette er Norges høyestliggende abborvann, og abbor på mellom 500 – 1000 gram, er ikke sjelden. På denne tjønna finnes det også ørret med en størrelse som få har opplevd å ta på fjellet.

En tur med fiskestang i Rondane kan gi gode opplevelser.

Turmulighetene i Rondane er nesten uendelige. Det er ikke uten grunn at området er et av landets mest populære turområder. Merkede løyper og turisthytter finnes i et flott nettverk. De merkede stiene mellom Dørålseter, Rondvassbu, og Bjønollia er de mest brukte og kjente. Merkede løyper er det også mellom Peer Gynt hytta og Grimsdalshytta, som også er meget godt besøkt. I tillegg til dette finnes det mer eller mindre stier i alle retninger, og opplevelser finnes i hundrevis, om man bare tar sjansen på andre turer.

Det er detaljer å oppleve til alle årstider.

Rondane har 10 topper som er høyere enn 2000 meter. Så her er det utfordringer nok for dem som liker toppbestigninger.

Nevner her Sagtinden (2018), Veslesmeden (2015), Storsmeden (2016), Digerrond (2015), Midtronden (2060), Rondeslottet (2178), Vinjerond (2044) og Storronden (2138).

Flere høye topper.

Et av de underligste naturfenomenene her til lands finner man i Uladalen, like utenfor nasjonalparken. En kombinasjon av bratthengets morenegrus, voldsomme regnskyll og skiferheller som har beskyttet noe av morenen mot vannet, har dannet mange pyramider på opptil 6 meter. På toppen av pyramidene ligger fortsatt hellene og balanserer og hindrer regnets eroderende virkning fra å ødelegge de mektige prestene.

Kvitskriuprestein